Who would believe such pleasure from a wee ball o’ fur?

Jump to Comments

Det har vært krangling om dyrehold i borettslaget i en årrekke, men først i det siste har de virkelig bestemt seg for at det er ikke lov å ha utekatter. Det var lov den tiden da rottene herjet rundt, slik at kattene kunne spise dem, og rottene ikke lenger var et problem. Men da den geniale ideèn om rottefeller kom, synes styret at det ble for mange katter, noe som igjen førte til flere uønskede klumper i sandkassene. Dette måtte det jo bli slutt på, så de mente at man kunne ha katter på èn betingelse. De måtte være inne. Selv enhver idiot vet at man ikke kan si til en katt som har levd hele sitt liv som utekatt, at han brått må være inne! Uansett hvor mye du trygler å ber en katt om å holde seg inne for å ikke bli tatt, kommer den aldri til skjønne det.
Etter mye om og men, så kom vi faktisk til enighet. De kunne få bo her helt til de døde.
Nå som det var ordnet var det vel ikke noe problem. Eller? Å joda. De hadde fått klager, og nå var det bestemt. Kattene til fam. Larsen var til bry for de andre naboene, til tross for at det det bor hunder i hver eneste oppgang bortover.

Vi kom fram til en løsning på dette til slutt. Vi sa til alle at så fort huset broren min skulle flytte til ble klart, da skulle også kattene flytte. I dag sitter jeg her, med tårer i øyene og tenker på det lille firbeinte dyret jeg har blitt så inderlig glad i. Det viser seg at det ikke er lov med katter i huset broren min skal flytte til heller, noe som betyr at vi må ty til andre løsninger. Og dere kan tenke dere hva det er. Selvom jeg sier at det er helt utenkelig, og at vi får heller finne et annet sted de kan bo, vet jeg nesten innerst inne at det ikke kommer til å fungere. Hvorfor har det blitt sånn? Vi har to katter, og jeg har aldri følt så stor kjærlighet for et dyr som jeg føler for den ene katten, Gismo.
Vi fikk Gismo i år 2000, og jeg var så glad. Nå, 9 år og tonnevis med kloremerker senere, sitter jeg her med en klump i halsen. Jeg kan ikke sette ord på hvor ufattelig glad jeg er i det lille beistet.

“Ååh, se den katten skal sikkert ha småå!” ( Forbipasserende som er uvitende om at Gismo faktisk er gutt).

Edit: Gismo bor nå som en konge hos vår kjære venn Tone!

11 Kommentarer

Filed under Uncategorized