Torsdags morgen gjorde vi oss klare for å kjøre fra Arizona til New Mexico. Det ble en lang helg med mye kjøring og lite søvn. Vi kjørte gjennom noe som heter Petrified forrest (trær som ligner på stein) og Painted desert. Mye av fredag tilbrakte vi i Bandalier national park og resten av helgen tilbrakte vi i Santa Fe, Albuquerque old town, en haug med museer og minst like mange kirker.
Meningen med turen var i hovedsak luftballong festivalen i Albaquerque, men etter å ha stått opp klokken tre på natten for å dra å se den, fikk vi vite at den var avlyst! Ganske irreterte over det, gikk vi litt rundt å tittet før vi bestemte oss for å dra å ta verdens lengste skiheis. Tror dere ikke at den var stengt av pga været?
Det var ikke akkurat en kjempe fin start på morgenen, og med tanke på at jeg og Carlotta brukte meste parten av natten før på lære hverandres språk var vi mildt sagt veldig trøtte! Heldigvis fikk vi sovet litt før vi skulle spise lunsj.
Søndags morgen var skiheisen oppe igjen, så vi bestemte oss for å dra å ta den i stedet for å dra i kirken. (trist, i grunn)
Det var spennende å være såpass høyt over bakken, og da vi endelig kom til toppen satte vi oss ned å drakk en kopp kakao. En del kaldere der opp for å si det sånn!
Det var en fin tur alt i alt, selvom vi ikke fikk se det vi egentlig kom dit for. Jeg er veldig glad for at jeg fikk ha med meg Carlotta, det hadde ikke vært i nærheten av det samme uten. Jeg har lært Carlotta å telle, synge og snakke på Norsk, og dere kan tro jeg ler når hun synger “bæ bæ lille lam” med den tyske aksenten. Jeg har forresten lært litt tysk og!
