A touch of sapphire

Homecoming var en blanding av..

fine kjoler..

god mat i godt selskap..

dansing..

bowling..

.. i kjole.

Med andre ord; En kjempe fin kveld!

Homecoming game at Dobson High

Jeg lar bildene snakke for seg selv.. Vi vant 45-0! Det var utrolig!
I morgen er det homecoming dans, skal sørge for å ta bilder!
God natt, kjære nordmenn.

So little time, so much to do

Det har blitt veldig lite med blogging i det siste, men tittelen på innlegget sier vel det meste. Jeg har en del å dele med dere, så dere får bare holde ut!

Fredag skjedde noe ganske overraskende. Da jeg kom inn i klasserommet etter lunsj for å ha Shakespeare så jeg noe uvanlig stående på pulten min. Det sto en vase med fem hvite roser og et kort det sto “Marthe” på. Da de rundt meg sa noe med homecoming kom jeg på at vertsmor nevnte at det var en slags “tradisjon” å spørre noen om de vil gå med de på homecoming på en litt.. Anderledes måte. Jeg må si jeg fikk litt dårlig samvittighet da jeg sa nei, siden han gjorde så mye ut av det. Allikevel synes jeg det er en god idè og i det minste være ganske sikker på å få ett ja før man gjør noe sånt! Søtt var det da, stakkars.

Lørdagen var jeg med Adrian og Carlotta på Chandler High’s homecoming, noe som var interessant! Da vi først kom inn ble alle jentene med høye hæler bedt om å ta av skoene, og da vi gikk inn i gymsalen sto folk å danset nærmest oppå hverandre i en klynge. Det var ikke helt det jeg forestilte meg når jeg tenkte på homecoming, men man kan vel ikke forvente annet når man lever i 2008.

Søndagen var det jewelry party, og for dere som ikke vet det; vertsmoren min selger Cookie Lee jewelry. Det er alltid koselig å være hos Pascale med resten av folket!

Denne uken er det spirit/homecoming week, så hver dag “skal” man kle seg opp etter et spesielt tema.
Mandag; Comfy College
Tirsdag; Sports day(FFK drakt, vettu!)
Onsdag; Kids day
Torsdag; Blackout
Fredag; Mustang fever!

For en stund siden meldte jeg meg på noe som het Powder puff(Flag football for jenter), uvitende om at det faktisk var en ekte football kamp. Heldigvis er det med flagg i stedet for takling. Treningen var mandag, kampen var tirsdag. Vi vant! GO BLUE! Guttene var cheerledere, og jeg må ærlig innrømme at det var de som gjorde det verdt det!

Nå kom jeg netopp hjem fra bonfire, en slags sosial samling i homecoming uken. Rachel, Aleksandra og jeg gikk rundt helt til vi ble så dritt lei den ican’treallysingsoIscreamdeathmetal-musikken at vi dro til Dairy Queen for å planlegge lørdag osv.
Fredag er det homecoming kamp,mustangs vs. bulldogs! Lørdag samles en gjeng hos Rachel for å spise og kose oss, for så å ta turen til Dobson’s homecoming dance.

P.S I Videojournalism har noen av oss fått et oppdrag av en radiostasjon kalt NPR, om å lage en radioreportasje som skal være på lufta! Det kan bli ganske så spennende med tanke på at det er over hele Arizona..

Yes, indeed.

Plopp. Det tok ikke lange stunden før jeg skjønte hva jeg hadde gjort. Jeg spratt opp i en dundrenes fart og fikk skrudd på lyset. Oppvask skal egentlig stå på rommet, men av ren latskap hadde jeg ett glass stå der. Da jeg fikk se at mobilen lå nede i glasset med vann godt opp til kanten, visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg klarte å miste mobilen min i et glass med vann da jeg skulle legge den fra meg på nattbordet! Hva er oddsen for det, tenker du? Jeg skal si dere at ut i fra min beregning og erfaring med mobiler i glomma osv, er oddsen relativt høy! For meg, i det minste. Jeg er nesten sikker på at Juliane kommenterer å skriver: “Typisk deg!”, og vet dere hva? Hun har rett!

Uansett, så var dette min tredje mobil her i USA. Det verste er at jeg fikk den tilsendt av onkel for rundt 5 dager siden, og at jeg var så glad for å ha en mobil jeg endelig kunne sende meldinger til Norge med. Etter en god del forsøk på å skru den på osv fungerer den fortsatt ikke, så det er ikke annet å gjøre enn å innse at jeg drunket mobilen min.

Norwekkistan?

Jeg får spørsmål om Norge så dumme at ikke engang blondinen i blondinevitsene ville prestert å si noe lignende(vel, det var litt å ta i, men dere skjønner poenget). Jeg får spørsmål man rett og slett trodde bare kunne komme fra barn som ikke vet bedre! Jeg vet at USA’s befolkning er litt vel patriotiske, men det får da være måte på?
Ikke misforstå meg, jeg får meg bare en god latter når slike spørsmål dukker opp.. Men når amerikanerne så godt som tror at vi bor i en hule og at vikinger løper rundt, så er det ikke annet å gjøre enn å bli en smule  oppgitt.
Jeg tenkte i værtfall jeg skulle dele noen av spørsmålene jeg har fått, så dere kan se hvor ignorante noen av dem er!

“Do you have malls in Norway?”

“Do they speak Norwegian in Germany too?”

” So you’re from Norway? Did you learn English in ONE MONTH?”

” Do you speak Norwegian in Norway?”

” Is it like freezing all the time?”

P.S ; Jeg vil høre fra dere, mennesker! Går det bra hjemme?

Weekend

Et lite sammendrag fra helgen;

Fredag etter skolen gjorde jeg det som skulle gjøres, vasket klær, tørket støv og ryddet rommet, så tok jeg bussen for å møte Caroline og Emilie hjemme hos Emilie. Emilie’s vertsforeldre var bortreist, så vi spilte Rockband, badet, spiste pizza og godis og sovnet etter å ha sett på “Grøsserne” (ikke like skummelt som den gangen det gikk på Fox Kids,dere!)

Caroline og Emilie spiller Rockband!

Lørdags morgen var det på tide å begynne å lage mat, og etter flere forsøk på å få noen til å kjøre oss til butikken endte vi opp med taxi, som ventet på oss mens vi handlet!
“As long as I get paid I can wait for hours, one time I waited outside wal-mart for five hours!” Taxisjaføren fortalte oss at han til og med hadde kjørt noen til grand canyon i taxi! Hadde man gjort noe lignende hadde man sitti igjen med en regning på 40 000. Dæ.

Etter litt stress var vi endelig kommet fram til Pascale’s hus der vi skulle være, og hele kvelden var utrolig koselig! Vi spiste god internasjonal mat, badet, grillet marsmallows og hadde det kjempe fint hele kvelden.

En gjeng med utvekslingstudenter og masse god mat!

Søndag skulle jeg til Arizona Mills(shoppingsenter) med Carlotta og Adrian for å titte litt rundt, spise lunsj og dra på kino. Vi spiste lunsj på Johnny Rockets, og tro det eller ei, servitørene begynte å danse foran alle kundene! Det er tydligvis noe de gjør til vanlig. Jeg må også nevne at vi så en dame som hadde dattera si i bånd! Synd jeg ikke fikk et ordentlig bilde av det, det skulle dere likt å sett!
Dansende servitører

Etter vi hadde spist dro vi på kino,og vi endte opp med å se Burn after reading. Det var en sær, men morsom film! Må faktisk inrømme at Brad Pitt spilte veldig bra!
Senere dro jeg og vertsmoren min ut for å se etter en kjole for Homecoming, men siden det meste var stengt var det ikke mye å finne.

Natta!

Update!

Nå har jeg ganske mye å fortelle, så jeg skriver heller en liste!

- Jeg får begynne med å si at jeg har det ganske bra for tiden!
- Jeg har fått Aleksandra, en norsk jente som gikk på en skole med 70 elever, inn på Dobson High
- Jeg danser Hip Hop med nordmennene hver tirsdag, og liker det veldig godt
- Jeg trenger ikke gå i kirken mer, annet enn om Julaften etc
- Jeg har vært nyhetsanker live foran hele skolen i KDOB News(Dobson’s nyheter)
- Jeg skal oppfostre en kanin her hjemme, ett “prosjekt” i Animal Science
- Jeg skal på Homecoming dance på Chandler High med en svensk utvekslingstudent
_ Helgen etter skal jeg på Homecoming dance på Dobson
- Helgen etter det skal jeg til New Mexico med vertsfam, og Carlotta( tysk,vertssøster til svenske Adrian)
-  Nå til lørdag skal jeg på Potluck/Poolparty med utvekslingsstudentene
- Dagen før skal jeg og Caroline sove hos Emilie , vi skal lage grøt og mat til Potluck
- Jeg skal innrømme at det her ble veldig blandet, men oppdateringer er viktig!

Jeg tar gjerne i mot tips til hva jeg kan lage(typisk norsk) til partyet utenom laks, kjøttkaker og grøt?
Vi er fem nordmenn, så gjelder å være litt kreativ!

Confessions..

“Du må skrive mer”. Jeg er faktisk helt enig. Jeg har ikke vært helt ærlig med dere, de innleggene under her er fra når jeg har gjort noe spesielt eller lignende. Jeg ser ikke grunn til å skrive hvis jeg ikke har noe interessant å si, da er det bedre å la være.  MEN, jeg har gjort noe dumt. Jeg har latt være å skrive når jeg ikke har hatt det bra.

Selvom bloggen min er for de som vil lese om hvordan jeg har det osv, vil jeg også forberede eventuelle utvekslingstudenter på året de har foran seg. Jeg innrømmer at det er langt i fra fryd og gammen, og det er ikke helt det jeg forestilte meg, men jeg vet også at det er en del av selve opplevelsen. Det er langt i fra lett, det er en helt annen verden enn det jeg er vant til. Jeg har brøtet sammen på skolen, bare for å nevne noe. Allikevel prøver jeg å si til meg at dette er min livs sjanse. Dette er min sjanse til å oppleve noe jeg har drømt om så ufattelig lenge.

Dere der hjemme fortjener å vite hvordan jeg virkelig har det. Jeg skal bli bedre på å fortelle om oppturer og nedturer, og jeg vil til slutt si at ting begynner å bli bedre nå. Når man er såpass langt i fra hjemme og trygge omstendigheter, så skjønner man hvor mye man faktisk tar for gitt. Det er noe jeg har satt pris på å få merket allerede.

Jeg skal finne hjulene, onkel.

On the run

“I worked at On The Run in Norway, I had the same shirt as you!”. Vedkommende bak kassa trodde nok jeg var en eller annen gal utlending som aldri hadde sett en bensinstasjon før,stakkars. Første gang vi kjørte forbi hoppet jeg litt i setet mens jeg ropte til vertsmoren min “DER JOBBET JEG I NORGE”. Jeg visste jo at de hadde det her og, men On the Run betyr mer en bare pølser og hamburgere for meg. Det å se Mobil On the Run her, 2393434059466++650 mil hjemmefra, rørte meg litt, ja.

Ikke heelt identisk utenpå, men hey! Det er On the Run, er det ikke? (;

Vi selger riktignok ikke øl på bensinstasjoner i Norge heller men..

Ser kjent ut vel?

One of the seven natural wonders of the world..

Grand Canyon var utrolig. Uansett hvor fantastisk og fint jeg enn sier det er, så vil ikke det kunne beskrive hvordan det virkelig var. Det var ubeskrivelig. Det å gå nedover i 3-4 timer til føttene dine gjør så vondt at du nesten angrer på at du gikk, for så å se den utsikten fra Plateu point, gjør at du glemmer alt som heter gnagesår og det å være sliten. Det er ikke uten grunn at Grand Canyon er kalt “one of the seven natural wonders of the world”.

Kjøreturen innover var lang, men underholdene. Vi sang, snakket, spiste, og hadde det rett og slett veldig moro. Vi var 16 mennesker tilsammen, hvorav tre voksne, ti jenter og to gutter. Da vi endelig kom fram var klokka rundt ti, og vi slo oss til ro på rommene vi skulle ha. Vi visste at vi skulle møte opp til frokost kl 7.30 dagen etter, men etter å ha sagt “good night” kom alle tankene om vertsfamilie, skole osv. fram, så det endte opp med at vi snakket til langt på natt.

Dette var synet som møtte oss, og uvitende om hvor fysisk krevende Bright Angel Trail skulle bli, gledet vi oss til å starte.

Det er også mulig å ri på mules, men i følge Lance(en av de voksne), er det så populært at man må bestille ett år i forveien!

Den grønne skogen nederst der var der vi spiste lunsj og heter Indian Garden, Plateu point er helt ytterst på kanten.

Endelig framme på Plateu point, med utsikt over Colorado river. Nydelig.

En gjeng med utvekslingstudenter fornøyde etter å ha kommet fram. Så var det med at har vi først gått ned, så må vi jo opp igjen og!

Colorado River..

Det er ikke uten grunn at jeg ikke har bilder fra veien opp. For det første regnet det så mye at det føltes ut som om jeg hadde rullet meg i en vannpytt med klærne på, for så å gå i regn og tordenvær ett par timer senere, for det andre klarte jeg ikke konsentrere meg om stort annet enn innsjøen som hadde samlet seg i skoene mine og de 40 gnagsårene jeg hadde fått på veien. Og for det tredje, vi hadde flere timer med oppoverbakke foran oss. Det sier vel sitt.

Da vi endelig nådde toppen igjen etter mye slit, var alles konklusjon at det var verdt det. Jeg anbefaler det på det sterkeste hvis dere noengang for sjansen å dra dit, det er definitivt verdt slitet.

En velfortjent middag og dessert!

Tro det eller ei; vi sto opp 05.30 for å ta bilde av soloppgangen, uheldigvis for oss var det meste av sola dekket av skyer, men noen fine bilder ble det jo!

Utsikten var det i værtfall ikke noe å si på.

En blid og sliten(?) gjeng på vei hjem etter en herlig tur! Gleder meg til Mexico med dere!

Etter et stopp i en suvenir butikk skulle vi spise lunsj, og det at Pascale(områderep. og hostmor til Karoline og Luiza) kjørte innom byen Williams slik at vi kunne spise lunsj på Route 66 Diner, er jeg evig takknemlig for. Ja, vi kjørte på Route 66!

Det var så overvelmende og herlig at tårene rant.

Route 66 Diner.

Iogmed at vi var 16 sultne mennesker kom det til å ta en stund før maten kom, så vi bestemte oss for å gå å titte litt rundt så lenge. Like ved cafèn var det en western butikk og en liten “western by”, så vi fikk filmet å tatt en del bilder der og!

Jeg ble satt i fengsel…

..men det var jo ikke så ille da jeg la merke til kjekkasen ved siden av meg (;

Takk for en strålende tur!

Det ble et langt innlegg, men dere liker bilder, gjør dere ikke? (;